Fører finanskrisen til større etterspørsel etter Fri programvare?

I disse tider merker de fleste bedrifter at de blir påvirket av finanskrisen på den ene eller andre måten. Mange bedrifter melder om økt aktivitet til tross for situasjonen, mens andre kan melde om betydelig reduksjon. Burde ikke dette være den ideelle situasjonen for utbredelse av fri programvare?

Undertegnede (altså artikkelforfatteren) er daglig leder av selskapet Lizacom som arbeider med en miks av Fri- & proprietær programvare. Lizacom er også eier av Linuxmagasinet.no

Fri programvare er som ordene tilsier, fritt tilgjengelig. Men vil dette si at all fri programvare er gratis? Selvsagt er ikke fri programvare gratis, noen betaler for at alle som vil kan laste ned og benytte fri programvare. Ikke nødvendigvis i kroner og øre, men i timer. Mengden av mennesker som ofrer sin fritid for å programmere fri programvare, er nesten skremmende. Enda verre blir det om vi skal regne om medgått tid i krone og øre. Sannsynligvis ville fri programvare vært så kostbar at ingen ville ha kjøpt den om programvaren ble tilbudt på kommersielle vilkår (time-for-time + fortjeneste).

Dette faktum satt til side, har markedet snudd og begynt å snuse mer på Fri programvare nå i disse finanskrise tider? Erfaring når det gjelder dette temaet, er faktisk tvert motsatt. Dessverre ser mange på Fri programvare som en «risikofaktor» i en organisasjon da det oppfattes som veldig ukjent og i disse tider er bedriftene lite risikovillige. Der man tidligere møtte vilje til å ta sjansen på å migrere til Fri programvare, møtes man nå med holdningen om at bedriftene holder seg til det «trygge alternativet»; Nemlig det de har hatt i alle år. Ett hederlig unntak her virker som er på web løsninger slik som CMS & Webshop, hvor kundene egentlig ikke har noen holdning i det hele tatt. Løsningen skal fungere, og «thats-it».

Bidrar egentlig de kommersielle aktørene i det hele tatt?

Ja, det gjør de, men klart marginalt iforhold til de som gir av sin tid til fri programvare. Samtidig vil vel ingen utvikler syns det er noe moro å utvikle noe som ingen benytter. Samtidig er mange kommersielle selskaper bidragsytere til koden ved at de «drar inn» kunder som er villig til å bekoste utviklingen av programvaren for å tilpasse den bedriftens behov og gir dette i releas til alle. Gode eksempler på dette er Redpill Linpro som i mange år har arbeidet kommersielt med Fri programvare, Canonical som sponser Ubuntu, Redhat som utgir Redhat Linux & sponser Fedora Linux den siste vi skal nevne er den langvarige bidragsyteren SUN som blant annet er den største, enkeltstående bidragsyter til OpenOffice og eier av MySql og Solaris eksemplene er mange og vi skal ikke linke til alt her. Ett drastisk eksempel finner du her hvor ett prosjekts eneste utvikler ikke lengre får betalt av sin sponsor og må finne på noe annet å gjøre.

Poenget er at finanskrisens inntog kan ramme kommersielle aktørers lommebok og kuttene kommer der hvor bedriften ikke tjener penger. Selvsagt tjener man ikke penger på å gi bort programvare. Ett siste eksempel som kan gis er online magasinet du leser nå, nemlig Linuxmagasinet. I slutten av 2007 ble Linuxmagasinet kjøpt opp av Lizacom etter at utgiverforlaget hadde besluttet å legge ned magasinet p.g.a. dårlig lønnsomhet. Lizacom mente at magasinet var for viktig til å bli lagt ned og kjøpte dermed opp magasinet og besluttet å legge betydelige midler ned i videre drift. Nå er det 2009 og finanskrisen skyller innover landet og skreller budsjetter, deriblant Linuxmagasinet sitt i og med at vi også må ta vår del av kuttene som eierselskapet utfører.

Om man titter i regnskapene til Lizacom for de første måneder i 2009 viser disse fortsatt vekst i forhold til ifjor (+54%) men det som rammes hardest er utviklingen av programvare i forhold til ifjor (- 78%). En reduksjon i utvikling vil da si at inntjeningen minker, det som «gis bort» til Fri programvare er drastisk redusert og bunnlinjen (netto inntekt) er også redusert. Dermed er midler til å «støtte» Linmag tilsvarende «barbert» og indirekte rammer dette da omtalen av Fri programvare og i siste instans muligheten for markedsføring/utbredelse av denne. Dette, sammen med at bedriftene søker det «trygge» vil faktisk kunne bidra til en reduksjon av utbredelsen av det frie alternativ.

Bakvendt? Ja, men forstå det den som vil.

Redaksjonen i Linmag tar SVÆRT GJERNE imot tilsvar og nye artikler om dette emnet!

Send din artikkel/ innlegg til redaksjonen@linmag.org